Globetrotter

Ta id eg kom til Keypmannahavnar, voru Magna og Turid fyri maer. Vit foru so i Field's at faa okkum drekkamunn. Flogfarid til Bru for kl. 5, so tad var god tid. Magna er blivin so stor, og hon er enn lika god i saer. Ta id eg kom til BRU voru Frida Sofia og Madeleine fyri maer, eg eri bara so heppin og vaelsignad. Og so ta id vit komu til Reet stodu Louis og Emil og papi teirra klarir at ynskja maer vaelkomnari, Emil hevdi teknad eina plakat, har stod vaelkomin omma.

Emilsa stori dagur

Adrenn kirkjutid hoevdu Michel og Frida gjort alt klart. Bakad og skorid salat og ruddad. So foru vit i kirkju, og Emil klaradi seg ordiliga vael.
Gestirnir fingu grillmat, sum Michel stod fyri og salat og sma epli i ovninum

Sól í mei

Í Vágsbotni ein sólardag í mei er so hugnaligt. Akkurát sum í útlondum hoyri eg fleiri siga. Kom á tal við ein ungan mann, sum segði, at hetta var nakað av tí, hann býr í Onglandi, siglir við føroyskum skipi í norskum sjógvi og Barentshavinum. Víðfarin maður, hann veit nokk, hvat hann tosar um. Býurin hevur sett beinkir og borð út á eina brúgv har við kaffihúsið…fínt hugskot.

Skaput, avlagandi flirtarí

Eg hevði glett meg til hatta nýggja hølið á býarbókasavninum og netcaféina. Men eg haldi handan framsíðan á húsunum er sera lítið innbjóðandi. Kanska eg eri so lítið við í onkrum nútíðarráki, at eg dugi ikki at síggja , at tað er smart, flott, modernað ella okkurt annað. Eg dugi at síggja, at navnið á rútinum er ein avlagaður feysbukkandi formur av tí vakra orðinum býarbókasavn. BÝ BÓK SAVN, sum í: kom í okkara bý og læn tær eina bók og síggj okkara savn. Eitt álop frá almennari síðu á hvørsfalli, sum longu frammanundan hevur trong kor! Annars er navnið býarbókasavnið eitt so gott dømi um eitt orð, sum veruliga lærir fólk at brúka hvørsfall. Har er ov mikið av plássið á rútinum til at benda orðið. Barnabókasavnið er eisini har, og nógv børn læra at siga býarbókasavnið, tí nógv børn brúka barnabókasavnið.
Latið feysbukkarnar hava sítt mál við teimum stuttu nýgjørdu orðunum og lat býarbókasavnið vera tann mentanarmiðdepil tað er!

Brandur fyllir fimm

Vit –allar abbadiddurnar – løgdu avstað norð til Hósvíkar at vitja Brand og síggja familjuna eina ferð aftur. Kitty hevði bakað alt, sum Brandur vildi hava: eiturkoppar (muffins við lakressbeinum, traktor (hjalskaka), undirvatnsbát og ein orm.

Arbeiðsfriður í Dali

Tað besta man kann siga um Dal er, at har er í hvussu er arbeiðsfriður. Ikki eitt menniskja at síggja. Eg var inn á gólvið hjá Vitusi og heilsaði upp á Sannu. John hjá Elsebeth var uttanfyri. Og Sanuulena hugdi inn í Putlhús, ná OK eg sá nøkur menniskju

Gásarungarnir hjá Sannulenu gingu í hegninum, steggin býr á 1. hædd. Úti á Bakka vardi steggin dyrnar í gásarhúsinum eg ´skrímdi akkurát okkurt gult innanfyri. Í Putlhúsi stóðu papageykurin og hanin á sínum stað, so heimligt. Og tað nýggja takið á hoyladuni er so karvandi grønt.

Søga frá Gudlaug

"Har du noen gang sett på andre på din egen alder og tenkt: 'Jeg er glad jeg ikke ser så gammel ut!'.
Mitt navn er Berit, og jeg satt på venterommet til min nye tannlege. Jeg leste på diplomene på veggen og la merke til navnet hans. Plutselig husket jeg en høy, stilig mørkhåret gutt med det samme navnet som hadde gått i samme klasse som meg, for sånn ca 30 år siden. Kunne han være den samme karen som jeg hadde vært litt betatt av den gangen? Da jeg i midlertidig fikk se han, ristet jeg fort av meg den tanken. Denne halvskallede, gråhårede mannen med det rynkete ansiktet var alt for gammel til å ha vært min klassekamerat.
Etter at han hadde undersøkt mine tenner tok nysgjerrigheten over og jeg spurte om han hadde gått på Bekkevoll ungdomsskole.
- Joda, det hadde han, svarte han.
- Når gikk du ut da, spurte jeg.
- Jeg var i avgangsklassen av 1978, sa han.
- Du var i klassen min! smilte jeg.
- Han så nærmere på meg. Så sa denne stygge, gamle, halvskallede, gråhåra, feite og ekle mannen:
- "Hva underviste du i?"